Hadde en lang, fin samtale med bestevenn igår. Vi kom fram til at man må bli flinkere til å ta vare på nuet, ta vare på tiden man har nå, vi vil jo aldri få denne tidsperioden tilbake.
Man må sette mer pris på hverdagslige ting og ikke minst hverandre. I det siste har jeg sett hvor utrolig lett det er å miste noen som betyr noe enormt for en. Ta vare på tiden. Ta vare på den tiden på ungdomskolen som man egentlig synes var noe dritt, men i ettertid var den ganske fin og ufarlig.
Jeg har begynt å tenke på at jeg faktisk bare har to år igjen i Jönköping. Om to år er Jönköping bare ett sted med masse fine folk og minner. Fra nå av skal jeg sette mer pris på hva jeg har.
